«Det finnes ingen definitiv definisjon av religion som lærde generelt aksepterer.» Idet vi deler denne uttalelsen fra Bryan Ronald Wilson og andre, foretrekker vi under å formulere hovedfaktorene i religion i stedet for en samlet definisjon. Det ser ut til å være mulig å gripe fenomenet som normalt kalles «religion» an fra fem vinkler, som finnes i alle de boklige og ikke-boklige samfunn som det inntil videre har vært mulig å studere. Denne sammenlignende religionsfenomenologi-modellen er presentert mer gjennomført og brukt i praksis i Juha Pentikäinens monografi: «Muntlig repertoar og verdenssyn» (Det finske vitenskapsakademiet, FFC Nr. 219, Helsingfors 1978):
1. Erkjennelsesdimensjonen i religion omfatter de bevisste og intellektuelle faktorene, så som deres syn på universet og verden, deres verdisystem, deres tro på eksistensen av det «overnaturlige», dvs. én eller flere guder eller andre «overnormale» skikkelser og makter som skal våke over deres skjebner, deres behov og deres verdier. Det er typisk for religioner at de bevares gjennom tradisjoner som overføres fra én generasjon til en annen eller fra folk til folk, herunder beretninger, mytologier og anskuelser om de «andre».
Når det gjelder deres opphav kunne det gjøres en vesentlig skjelning mellom boklige og ikke-boklige religioner. Men de muntlig overleverte mytologiene i de ikke-boklige kulturene, den ytterst skjematiserte teologiske dogmatikken i de kanoniske tekstene i «bokreligionene» og de religiøse filosofiene samlet, har alle denne religiøse dimensjonen. Den har ofte blitt uttrykt som kortfattede «trosbekjennelser» som har blitt forkynt offentlig av tilhengerne i slike bevisst misjonerende religioner som kristendom, islam og buddhisme i særdeleshet.
2. Hengivenheten eller det emosjonelle nivået henviser til religiøse følelser, holdninger og erfaringer. Mennesket føler vanligvis at det er avhengig av noe overnaturlig, og føler på samme tid en form for tilknytning til det. En religiøs opplevelse er en tilstand med samspill mellom det naturlige og det overnaturlige, en tilstand hvor en religiøs person, eller snarere tradisjon, handler gjennom ham og virkeliggjør et møte med en av de overnaturlige skikkelsene eller maktene som dominerer hans/hennes religiøse anskuelser.
3. Det konative aspektet eller atferdsaspektet i religion kommer til uttrykk i handlinger. Slike handlinger inkluderer ritualer, sosiale praksiser, så som ofringer, bønner, trolldom og overbevisninger som vil hjelpe en person, en gruppe eller et samfunn til, ved tradisjonelle metoder, å oppnå en eller annen form for åndelig forening eller forbindelse med sine overnaturlige figurer.
En annen viktig del av den konative dimensjonen vedrører moral. Utover ritualer og dyrkelse forutsetter religioner normalt en bestemt etisk atferd. Dette blir tydelig, f.eks. i overholdelsen av bestemte normer, slik at de hevdede verdiene kunne oppnås, de av religionen utlovde belønninger kunne oppnås og mulig straff for krenkelse av normene og tabuene kunne unngås.
4. Den sosiale faktoren danner en grunnleggende del av hver religion. Religion forutsetter vanligvis at det eksisterer en gruppe eller en forening som har som plikt å overvåke tilhengernes religiøse synspunkter, utføre bestemte oppgaver sammen og også å kontrollere de troendes kultiske og etiske atferd.
På en større skala arbeider medlemmene i disse foreningene vanligvis noen ganger sammen, til og med som en stat, for å nå de felles målene som pålegges dem av deres felles religion, i denne verdenen eller i «den neste». Selv om religiøs atferd selv i dag er meget sosial og kontrollert, ser de bundne, etablerte religionene ut til å miste mye av sin tidligere betydning. I stedet blir det lagt vekt på privat ikke-bevisst og ikke fastlagt religiøsitet, og mange av de etablerte kirkenes funksjoner blir dermed erstattet av mindre formelle kulter.
5. Det kulturelle planet er en ofte oversett, men veldig betydningsfull og allsidig faktor. Dette manifesterer seg i all vesentlighet i avhengigheten av religionen, både i tid og rom og i de økologiske, sosiale og kulturelle omgivelsene hvor de respektive religionene praktiseres.
Språk og rasetilhørighet er de to viktigste variablene i «religioner som kulturer». Det som særlig bør tas med i betraktning er det faktum at for mange mennesker betyr «religion» mer en «spesiell levemåte» eller «livsstil» enn en dogmatisk bekjennelse eller avhengighet av en trosbekjennelse. I vår tid er de bevisste nasjonale, etniske og regionale variablene i selv de såkalte «verdensreligionene» blitt viktige når folk har gjenfunnet sin religions-sosiale-kulturelle identitet etter å ha flyttet til nye miljøer, kommet som flyktninger i nye vertsland og omgivelser, flyttet fra bygdesamfunn til den urbane verden, eller flyttet på gatene og i ghettoene i den tredje verdens metropoler.
Konklusjonen av vår undersøkelse er at begrepet «religion» bør blottes for dets teoretiske og vestlige bibetydninger, heller enn å presse det store globale mangfoldet av dette fenomenet til å akseptere en definisjon det ikke passer inn i.
Vi vil gi en generell beskrivelse av Scientologys bakgrunn og religiøse doktrine og praksis, og deretter behandle Scientology ut fra de fem dimensjonene i religion som vi har identifisert.
