1. Den teoretiske formuleringen av thetanen har også rituelle konsekvenser. Med alle forbehold, vi kunne snakke om en sann og virkelig dyrkelse av thetanen, tatt i betraktning at begrepet thetan er begrepet som gir Scientology dens unikhet. Med andre ord: Liturgiske formaliteter, religiøse tjenester, prester, symbolikk osv., alt dette utgjør hva vi kunne definere som tilbehør sammenlignet med thetanen, hvor riten for erkjennelse av thetanen («auditeringen» som jeg vil snakke om senere) er fundamental. Dette «tilbehøret» kan vi også anse som ganske enkelt lånt fra den kristne religionen, selv om Scientologys tendens er i retning av «sammenlignende religion».
Disse er faktisk ikke to forskjellige røtter, fordi «sammenlignende religion» bare er den ubevisste reduksjonen av ikke-europeiske eller førkristne kulturelle uttrykk forut for den kristne religiøse tematikken (i det minste slik Hubbard bruker uttrykket «sammenlignende religion»). Med hensyn til Østens bilde av det religiøse emnet som vektlegger thetanen (personen selv) i stedet for en gud eller en hvilken som helst overmenneskelig kraft, er Scientology likevel validert og funnet legitim i en fenomenologisk forstand, både på grunn av den «guddommelige» karakteren som gis til thetanen (som i ethvert tilfelle er overmenneskelig) og takket være de formelle og betydelige analogiene som faktisk eksisterer med andre (spesielt østlige) religioner og med kristendommen selv.
Uansett, Scientology-ritualer inneholder også praksisene navneseremonier (i stedet for dåp), brylluper og begravelser, i tillegg til praksisen rettet mot å erkjenne thetanen og hans universelle relasjoner (auditering spesielt, og delvis kirketjenesten).
2. Fenomenologisk sett er auditering en innvielsesrite, selv om den praktiseres på alle nivåer i Scientology-religionen. Den er adgangsriten for Scientology, hvor man først oppnår kunnskap om thetanen. Den subjektive vurderingen i Scientology kan være forskjellig fra den objektive vurderingen av den religiøse fenomenologien. Faktisk foretrekker Scientology-litteraturen å representere auditering mer som «prestelig veiledning» enn som en rite, for å sammenligne med den kristne religionen – som mer lik det en åndelig rådgiver driver med (selv om det skjer innenfor området for det katolske skriftemålet), enn de mer «sakramentale» handlingene til en prest. Dette er fordi alle må være i stand til å kjenne seg selv som en thetan og vite dette subjektivt. Prosessen minner svakt om psykoanalytisk behandling, men scientologer foretrekker å sammenligne det med Zen-praksiser.
Auditeringsriten utføres i «sessioner» med en fastsatt varighet (ritual, som vi sa). Presten kalles en «auditør», den som blir auditert, kalles en «preclear». Terminologien som er basert på auditering, fjerner så mye som mulig ritens betydning av innvielse, som om den i stedet for en innvielsesrite var uformell rådgivning, riktignok rensende sådan. Benevnelsen av den innviede dukker opp igjen i betydningen av ordet «preclear» – en som ikke er Clear ennå, men streber etter å bli det.
Innvielsen er gradvis, som i oldtidens mysteriereligioner og i kristendommen selv, hvor perfeksjonen skjer gradvis: dåp, konfirmasjon, nattverd, for eksempel – på lignende måte som inngangen i kristendommen og dens konfirmasjon og adgangen til prestens utdeling av nattverden som også fysisk forener menneskekroppen med Kristi legeme.
Prosessen med å bringe en person fra det første nivået av preclear til nivået Clear og videre, oppfattes som en frigjøringsprosess («release»), og «release» er betegnelsen på personen som utfører denne prosessen, der hvert trinn kalles en «release-grad» opp til tilstanden Clear.
En Clear er «helgenen», eller aspirant til «helgenstatusen» som scientologer foretrekker å sammenligne med den buddhistiske Arhat (den «ærverdige») og bodhisattvaen, den som har nådd buddhismen, men forblir i verdslighet for å hjelpe andre å nå den. Men den Cleare forstås også i analogien med en «datamaskin», i den forstand at han har oppnådd evnen til saklig å løse ethvert problem hvis alle dataene er gitt. Bildet av datamaskinen brukes overalt i Scientology-skriftene – der Scientology defineres som «romalderens religion».
De snakker også om «elektrometeret» som ble oppfunnet av Hubbard, som vi kunne anse som et liturgisk instrument for den moderne tid, kjennetegnet ved elektronikk. Det er et elektronisk måleinstrument som objektivt indikerer den åndelige pinen og etterfølgende grad av frigjøring oppnådd av en preclear i en auditeringssession.
Scientology-andakten, som utgjør kjernen i kirketjenesten, påtvinger ikke dogmer og truer heller ikke med helvetesaktige straffer, det er en slags rasjonell fremstilling.
3. Kirketjenesten som gis i Scientologykirker, er ikke særlig forskjellig fra gudstjenestene i de forskjellige protestantiske trosretningene som opererer i Amerika. Scientologene viser sin unikhet ikke så mye i formatet som i innholdet. Scientology-andakten, som utgjør kjernen i kirketjenesten, påtvinger ikke dogmer og truer heller ikke med helvetesaktige straffer, det er en slags rasjonell fremstilling. Den erstatter dogmer med Hubbards aksiomer, og den eneste «trusselen» er «helvete i livet» som stammer fra unnlatelse av å anvende Scientology-prinsipper. Scientology-kirketjenesten inkluderer også en bønn med en appell, den formelle henvendelsen til en overmenneskelig mottaker som antas å være i stand til å innvilge anmodningene. Denne handlingen, anbefalt av de liturgiske håndbøkene i Scientology, kaller på skaperen av universet 1) for å sette alle mennesker i stand til å oppnå en forståelse av deres åndelige natur og bli kjent med skaperen av universet, med det mål å nå «total frihet» (denne bønnen kalles «En bønn om total frihet»); 2) å bevare menneskerettighetene slik at alle kan tro og tilbe fritt og ha frihet fra krig, fattigdom og nød. Bønnen ender med et «Amen» hvor Gud er uttrykkelig nevnt: «Måtte Gud la det være slik.»
4. Verken bryllupet eller begravelsen, som dukker opp i forskjellige former i Scientology-liturgien, stammer fra thetanens teoretiske behov. Bare i riten med å navngi den nyfødte, som har samme betydning som dåp i den kristne religionen, finner man i Scientology-litteraturen at den har en funksjon som er direkte knyttet til thetanen.
Dette er den tekstlige begrunnelsen for riten: «Hovedformålet med en navngivningsseremoni er å hjelpe med å få thetanen orientert. Han har nylig tatt over sin nye kropp. Han er klar over at den er hans og at han styrer den. Han har imidlertid aldri blitt fortalt identiteten til kroppen sin. Han vet at det er ganske mange voksne kropper rundt omkring, men han har ikke blitt fortalt at det er noen bestemte som vil ta vare på kroppen hans inntil den har utviklet seg til et punkt hvor han kan manøvrere den grundig.» Med andre ord, det er riten for å introdusere thetanen til kroppen hans, foreldrene hans, fadderne og menigheten.
5. I overensstemmelse med Scientologys religiøse natur har den tatt i bruk karakteristiske kjennemerker – slik som Scientology-korset som bæres av prester i Kirken og fremvises i kirkene – som umiddelbart kommuniserer at man har å gjøre med en religion.
