Strukturen i det åndelig budskapet utvikler seg fra et kompleks av temaer. Budskapet er personlig rettet mot hvert individ, og på hvert formelt markerte stadium av veien – Broen – finner budskapets temaer en ny dybde og fullstendighet.
Utøvelsen hos medlemmene av religiøse ordener forutsetter økt fordypelse i spesielle budskapers individuelle temaer. Noen kristne ordener praktiserer en intensivert meditasjon over nøkkelbegivenheter fra Jesu Kristi liv. Formålet med meditasjon over separate temaer og episoder fra Kristi lidelseshistorie er indre forvandling og renselse av den som mediterer, og å legge seg i Kristi hender. En parallell personlig praksis eksisterer i noen Sufiordener. Det er mulig å gi lignende eksempler fra mange religiøse kulturer. En vanlig tilstand som gjør en vei av intern renselse og forvandling mulig, er en spesiell temastruktur av det åndelige budskapet.
Vi skal velge ut to aktuelle komponenter som er karakteristiske for Scientologys åndelige budskap.
III.I. Menneskets fall, bevissthet om fallet (katastrofe), selvforvandling: En helts personlige reise
Menneskets fall betraktes som en universell katastrofe som fikk personen til å glemme sitt sanne, mektige og evige selv. Det uendelig sterke og mektige selvet som hadde skapt rom og tid, sank ned i avhengighet av sine egne skapelser. Det sentrale temaet, som varierer på forskjellige måter i Scientologys åndelige budskap, er: «Skaperen som har blitt slavebundet av sine egne skapelser og har tapt sin frihet.» Bevissthet om dette tapet er samtidig befrielsens første trinn. Fra her kommer behovet for bevissthet om alle katastrofer, opplevd gjennom millioner av års eksistens. Kravet om å innbefatte millioner av år som ens personlige eksistens, er typisk.
Det andre karakteristiske elementet i temaet fall–bevissthet–befrielse er det heroiske bildet av det i Scientology-budskapet. Det heroiske temaet betyr at søken etter det nye mektige og evige selv først og fremst er et resultat av personlige anstrengelser fra den som følger veien – krysser Broen. Opprinnelig og prinsipielt er mennesket grunnleggende sett godt – dette er en av de grunnleggende tesene i Scientologys trosbekjennelse. For sammenligningens skyld bør det understrekes at dette klart uttrykte standpunktet er direkte motsatt til det kristne budskapet, som insisterer på skade og syndighet i menneskets natur fra begynnelsen av, og på umuligheten av korrigering ved menneskelige bestrebelser. (Vi husker formelen: Siden det er umulig for en leopard å endre sine flekker, og det er umulig for et krokete tre å bli rett, da er det umulig gjennom noen som helst personlige anstrengelser å bli kvitt arvesynd og forvrengt natur.) Å se på mennesket som en helt – troen at mennesket opprinnelig er godt og ved hjelp av sine egne anstrengelser og menneskelig hjelp fra lærere og spesiell praksis kan vende tilbake til sin opprinnelige tilstand av kraft – ble i kristendom alltid holdt for å være hedenskap. Uten å gå inn i en detaljert diskusjon om forskjellene mellom det kristne budskapet og det til Scientology, bør det imidlertid, som en av kildene til vanskelighetene med disseminering av Scientology-budskapet i kulturer hvor kristendom allerede er rådende, bli viet oppmerksomhet til denne spesifikke motsetningen.
For vår analyse er imidlertid sammenligningen viktig for å understreke følgende: Fallet, bevissthet om fallet og befrielse blir ansett som en personlig reise for helten som krysser Broen til full personlig frigjøring. Langvarig praksis, som fører til bevisstheten om lang varighet av personlig eksistens (og gjenkalling av ens selv) i millioner av år og den personlige veien (reisen) til helten, står i motsetning til den personlige reisen og personlige selv-bevisstheten som tilbys i det kristne budskapet. Temaene i Scientology-budskapet blir realisert under den religiøse servicen, som også har en tematisk struktur.
III.II. Bekjennelse, selvforståelse, frelse:
Den religiøse servicens vei
For Scientology, som for enhver sterk religiøs kultur, og som for enhver religiøs orden, er prekenen et viktig element i den religiøse servicen. I Scientology finner vi imidlertid ikke den omvendelsesiveren som er karakteristisk for mange tradisjonelle religioner. Tvert imot, Scientology er en av de få religionene som tillater tilhengere å praktisere en annen religion. Scientology er imidlertid en komplett religion, og dens medlemmer praktiserer Scientology med utelukkelse av noen annen tro. Noen holder på medlemskap i en annen religion, hovedsakelig av familiære, sosiale eller kulturelle grunner. Dette er grunnen til at bekjennelse – vitnesbyrd om ens personlige erfaring – er karakteristisk for en Scientology-service når den retter seg mot den ytre verden, kombinert med konstant vektlegging av de rasjonelle aspektene ved den personlige erfaringen.
Scientology er en av de få religionene som tillater tilhengere å praktisere en annen religion. Scientology er imidlertid en komplett religion, og dens medlemmer praktiserer Scientology med utelukkelse av noen annen tro.
Det rasjonelle i bekjennelsen antyder en teknikk om selv-forståelse som har blitt utviklet i detalj, og enda viktigere, som praktiseres: Forståelse av en selv som et individ som har personlig opplevelse av ens skjebne som noe som fortsetter i millioner av år; og forståelse av en selv som et evig og allmektig selv.
Bekjennelse og forståelse av ens selv fører til frelse. Frelse blir forstått som en stabil bevissthet om ens sanne natur og fjerning av alle interne åndelige barrierer (engrammer) som blokkerer den korrekte bevisstheten om det allmektige og evige selvet, det vil si at frelse er å bli klar over og finne ens åndelige identitet.
Strukturen i det åndelige budskapet til enhver religiøs kultur møtes med korrekt forståelse kun i sammenhengen forståelse av Det absolutte. Dette bringer oss til spørsmålet om å gjenopplive ideen om Det absolutte, som er karakteristisk for Scientology.
