Selv om ikke alle medlemmene i Scientology (noe som blir tydelig ut fra diskusjoner og mange intervjuer jeg har hatt) tror at det finnes et spesielt teologisk system i Scientology, eksisterer det ikke desto mindre minst to fundamentale formelle attributter som peker mot eksistensen av et teologisk system. For det første er det rollen til den karismatiske lederen i etableringen av kirken, og for det andre er det eksistensen av godt utviklet religiøst dogme og hellig kunnskap med en esoterisk og en eksoterisk komponent.
I.I. Den karismatiske lederen
Arbeidet til grunnleggeren, L. Ron Hubbard, er basisen for dogma og organiseringen av Scientology. Hubbards arbeid er den autoritative teksten det alltid refereres til, og som konstant blir studert. Gjennom kirkens interne selvbestemmelse har Hubbards tekster rollen til den hellige skrift – hellig tekst. Den karismatiske lederen er på den måten forfatteren av hovedteksten. Den andre grunnen til å se den karismatiske lederen i Hubbard, er kirkens medlemmers tro på at Hubbard var den første personen som fant og vandret på veien til sann åndelig identitet. Alt som gjenstår å bli gjort av de som er nær eller fjern, er å følge Hubbards vei og gjenleve Hubbards opplevelse, noe som er innenfor alles rekkevidde.
Det er viktig å legge vekt på en grunnleggende forskjell mellom den karismatiske grunnleggeren av bevegelsen og hans tilhengere. For Hubbard ble veien åpnet som et resultat av hans egen karisma. For tilhengerne krever det dyptgående studium med veiledning fra skriftene.
Formålet med de hellige skriftene er å nå en åndelig identitet, og å forandre ens selv-bevissthet.
Formålet med de hellige skriftene er å nå en åndelig identitet, og å forandre ens selv-bevissthet. Det bør understrekes at prosessen med å oppnå nye nivåer av selv-bevissthet ble forfattet og regulert i detalj av Hubbard. Vi finner det viktig å fremheve at detaljert regulering og autorisering av prosedyrer er en viktig måte å avverge all skisma på. Døren for enhver mulighet for nye tolkninger av de autoritative lærebøkene er lukket på en ekstremt enkel, men effektive måte. Det formodes at den fulle sannheten ble funnet i Hubbards personlige opplevelse. Og denne personlige opplevelsen er forbundet med teknologien om å oppnå en sann åndelig identitet. Til forskjell fra Hubbards en-gangs, unike opplevelse (som tjener som en form), er andres erfaringer, i innhold, teknologien om å endre ens nivå av selv-identifikasjon. Innholdet i Hubbards opplevelse (i betydningen teknologi) er i bunn og grunn av en universell og repeterbar natur. Formålet med Scientologykirkens misjon er å gi hver person som har følt et indre behov for å oppnå åndelig identitet, en mulighet til å vandre langs veien som ble åpnet av Hubbard.
Hva er de viktigste karakteristiske egenskapene hos den karismatiske lederen av Scientology-bevegelsen, som gir grunnlaget for å regne ham som en religiøs leder?
For det første har grunnleggeren av bevegelsen oppdaget åndelige essenser, åndelig kunnskap som angår hvert eneste menneske.
For det andre har grunnleggeren, ved hjelp av denne kunnskapen, utviklet en vei for personlig frelse.
For det tredje var kunnskapen gitt til lederen komplett, og eventuelle tillegg er umulig: Eventuelle tillegg bare deformerer kunnskapen og forvandler den til skadelig kunnskap. Fra dette utgår behovet for spesiell overvåkning for å sikre at grunnleggerens instruksjoner blir fulgt.
For det fjerde forvandler nærheten til grunnleggerens personlige opplevelse og personlighet, som er til stede i tekster og video-opptak, tilhengerens indre verden, forvandler tilhengerens identitet, og resulterer i en stabil erkjennelse av ens eget selv som en åndelig og udødelig kilde.
For det femte kan grunnleggeren av bevegelsen ikke bli erstattet av noen annen person. Det er derfor selv svært høye åndelige oppnåelser av et medlem av Scientologykirken ikke kan resultere i et krav om grunnleggerstatus for å ta i bruk en ny dogmeversjon; følgelig kan ingen hevde å ikle seg grunnleggerens autoritet og makt.
For det sjette er det, på basis av det åndelige budskapet forfattet av grunnleggeren, etablert en religiøs orden hvor medlemmets plass i hierarkiet utelukkende avhenger av hans/hennes åndelige oppnåelse og av den åndelige utøvelsens permanens i ordenen.
For det sjuende er servicen i Scientologykirken bygd på grunnleggerens tekster og vitnesbyrdene fra de medlemmene hvis liv har blitt hjulpet av kirken og grunnleggerens gjerning.
Således kommer grunnleggeren av bevegelsen, den karismatiske lederen, som en frelser til tilhengerne; den karismatiske lederen tilbyr full individuell og åndelig selvrealisering. Med andre ord er lederen, Scientologys grunnlegger, det religiøse dogmet og den religiøse bevegelsens grunnlegger.
I.II. Scientology: Det religiøse dogmet og den hellige kunnskapen
Flere fundamentale Scientology-temaer leder oss til å anse Scientology-dogmet som religiøst. Først av alt er åndelig og evig essens begrepet en person burde identifisere seg med.
Det neste temaet er historie eller en enkelt begivenhet (en katastrofe) som fikk mennesket til å glemme sin sanne natur, det vil si temaet det sanne, evige selvets slaveri, enten av natur eller gjennom forsettlige onde krefter, noe som er klassisk for et religiøst dogme.
Materie, energi, rom og tid er skapt av det mektige og evige selvet som har tapt bevisstheten om sin allmakt og kommer under sine egne skapelsers kontroll.
Noen vitnesbyrd tyder på at glemselen av selv er resultatet av det evige selvets virke og kreativitet. Andre vitnesbyrd (mer dunkle) beskriver det som et resultat av personlig ondskapsfull vilje som forårsaket en katastrofe i en stor del av det bebodde universet.
Under alle omstendigheter, det være seg fravær av ond vilje eller en ond skapers nærvær, ser vi det klassiske temaet i religiøs ontologi, med temaet fall og glemsel om ens tidligere åndelige kraft, så vel som glemsel om selve katastrofen.
Kunnskap om ens egen uendelige fortid, om hendelser som skjedde et individ under dets mange tidligere eksistenser, er ikke bare kunnskap. Det er hellig kunnskap som gir personen tilbake en forståelse av hans sanne plass i kosmos, og tillater ham, under prosessen med å forsøke å forstå sine tidligere katastrofer – ned til den viktigste katastrofen av kosmisk betydning – å gjenopplive den sanne kunnskapen om seg selv. Dermed er kunnskapen som oppnås i Scientology, gjennom langsiktig studium og bevissthet om ens egen historie, befriende kunnskap som bringer frelse.
Hellig kunnskap endrer og forvandler personen som mottar kunnskapen. Oppnåelsen av ens virkelige identitet kommer etter ødeleggelsen av engrammer, som er barrierene i form av falsk kunnskap om en selv, det vil si falsk identitet. Ødeleggelsen av interne hindringer lagt i veien for forståelsen av ens eget sanne, evige selv, oppnås med hjelp av en auditør, en som lytter, (fra latin audire, å lytte) som samtidig er prest og ivaretaker av veien til hellig kunnskap. Teknikken med spørsmål og svar i auditering minner en om prosedyrene for å skaffe hellig kunnskap, karakteristisk for skikker som inneholder det at en elev (eller sannhetssøker) bare kan bringes opp til terskelen av sann bevissthet. Selve bevisstheten og forståelsen av tingenes sanne natur er noe søkeren må finne uavhengig av andre. (Lignende teknikker om forståelsen av ens sanne selv, kan støtes på i «åndelige øvelser» hos Ignatius av Loyola, i orientalske åndelige skoler, Zen-buddhisme – koaner – og i Hasidic-historiene.)
Parallellene vist ovenfor hjelper oss, uten å redusere det unike i Scientologys åndelige bidrag til verdensskatten av åndelig opplevelse, først av alt med å bli sikre på det religiøse fundamentet i Scientology, og for det andre, det åndelige potensialet i Scientology, ikke bare som en religiøs bevegelse, men som en religiøs orden. Det sistnevnte er spesielt viktig fordi fenomenet ordener er mulig som et resultat av å løse enten organisatoriske problemer eller problemer av en religiøs og pedagogisk natur. Den religiøse ordenen, som en måte å løse rene organisatoriske problemer på – som historien om religiøse bevegelser viser – varer ikke lenge, mens ordener, dannet rundt en godt utviklet åndelig undervisningsteknologi, viser seg å være varige. Jesuittordenen kan brukes som et eksempel, opprettet rundt «praksisen åndelige øvelser» av grunnleggeren av ordenen, Ignatius av Loyola. Ordenens evne til å løse tallrike praktiske problemer er konsekvensen av åndelig, religiøs praksis. Grunnlaget for Jesuittordenens stabilitet er den korrekte fastholdelsen av teknologien «åndelige øvelser». På samme måte har det sentrale i Scientologykirkens orden stabilitet på grunn av den spesielle åndelige teknologien om å finne det sanne selv, som er det religiøse dogmets og den hellige kunnskapens sentrum. Derfor er problemet bevaring av hellig kunnskap, et hovedelement for Scientologykirken.
