SOSIAL FORANDRING
og
NYE RELIGIØSE BEVEGELSER

I tillegg til den fiendtligheten som har blitt egget av det faktumet at en religion er «ny» (i samfunn hvor den fremherskende generelle antagelsen er at religion nødvendigvis er «gammel»), er utvalget av samtidige nye religioner slik at hver av dem kan angripes for noen av sine egne spesielle egenskaper. Slike anklager kan avvike til et punkt av ren inkonsekvens. Mens noen nye religioner som oppfordrer sine medlemmer til å involvere seg i etablerte dagligdagse aktiviteter tiltrekker seg kritikk fordi de sies «å infiltrere» større sosiale institusjoner og virksomheter, blir andre grupper, som praktiserer kommunitarisme, fordømt for sin separat samfunn-livsstil og for å ta folk ut av det tradisjonelle samfunnet. Noen blir skjelt ut for sine hedonistiske orienteringer og sine ettergivende holdninger til seksualitet og stoffbruk; andre får ikke mindre fiendtlig fordømmelse for å få unge mennesker til å opprettholde en meget asketisk måte å leve på. I en tid hvor en stor variasjon av sosiale krefter stimulerer oppløsningen av den moderne familien, er det nye religioner som ofte utpekes til å stå overfor anklagen om at de «splitter opp familier». Den slags anklager blir vedvarende rettet mot nye bevegelser, kanskje uten større berettigelse enn da lignende anklager ble gjort mot munkesamfunns-bevegelser i tidligere århundrer.