Det «emiske» synspunktet i antropologi er det som vier seg til klassifiseringen av ideene til de som deltar i en gitt kultur. Dette er i motsetning til det «etiske» synspunktet, som er utledet fra begrepsmessige klassifiseringer av én av teoriene til samfunnsvitenskapene. Frem til nå har vi brukt definisjoner av religion som er hentet fra det teoretiske synspunktet, hvilket vil si fra synspunktet til samfunnsvitere som deltar i nåtidens diskusjon av hva som utgjør en religion og som karakteriserer den. I dette avsnittet vil vi betrakte det emiske synspunktet til deltakerne i samfunnet.
Å vurdere om Scientology er en religion sett fra et emisk ståsted, er å spørre om den betraktes som det i de spesifikke kulturelle omgivelse hvor den utfører sine aktiviteter. Siden Scientologykirken er en internasjonal institusjon, blir disse omgivelsene funnet i mange land. Fordi disse er kompliserte samfunn, omfatter dette et mangfold av undergrupper: Scientologene selv, statlige institusjoner og studenter av religiøse emner er blant dem som har gjort offentlige erklæringer om dette emnet.
I første omgang er det mulig å observere at scientologer selv presenterer Scientology som en religion i sine skrifter og offentlige dokumenter. (Se for eksempel, Hva er Scientologi? 1993:1, 7, 141, 147; LRH Book Compilations av Hva er Scientologi? 1994:iii).
Med hensyn til offentlige institusjoner anses Scientology, fra et juridisk og skattemessig ståsted, som en religion i de landene hvor den har gjennomført sine aktiviteter. De statlige organisasjonene som uttrykkelig erklærte at Scientology er en religion omfatter:
Organisasjoner med utøvende myndighet:
Departementet for undervisning og kultur i Bayern, 1973; Statsdepartementet i USA, 1974; Folketrygdkontoret i Angers, Frankrike, 1985; Det nasjonale tjenestekontoret for immigrasjon og statsborgerskap, USA, 1986; Schönebergdistrikt, Berlin, Tyskland, 1989
Skatteetater:
Departementet for administrasjon og finansiering i Zürich, Sveits, 1974; Skattedepartementet i Florida, USA, 1974; Det australske skattekontoret, 1978; California Franchise skattestyre, 1981; Departementet for skatt- og tollavgift, Canada, 1982; Skattekontoret i Pau, Frankrike, 1987; Den kollektive skatteinspektøren i Amsterdam, Nederland, 1988; Utahs skattekommisjon, USA, 1988; New York Citys skattekommisjon, USA, 1988; Det føderale kontoret for økonomi, Tyskland, 1990; Skattekommisjonen i Monza, Italia, 1990; Skattekommisjon i Lecco, Italia, 1991; Det interne statsinntektskontoret i USA, 1993; Californias utviklingsavdeling for ansettelse, USA, 1994.
Juridiske avdelinger:
Ankedomstolen i Washington D.C., USA, 1969; Domstolen i Columbiadistriktet, USA, 1971; Domstolen i St. Louis, Missouri, USA, 1972; Den australske domstolen i Perth, Australia, 1970; Distriktdomstolen i Stuttgart, 1976; Domstolen i München, Tyskland, 1979; Ankedomstolen i Paris, 1980; Ankedomstolen i delstaten Oregon, 1982; Distriktdomstolen i De forente stater i Washington, 1983; Lagmannsretten i Massachusetts, 1983; Påtalemyndighetene i Australia, 1973; Høyesterett i Australia, 1983; Distriktdomstolen i det sentrale California, USA, 1984; Ankedomstolen i Vancouver, 1984; Distriktdomstolen i Stuttgart, Tyskland, 1985; Ankedomstolen i München, Tyskland, 1985; Domstolen i Padova, Italia, 1985; Domstolen i Bologna, Italia, 1986; Regionaldomstolen i Hamburg, Tyskland, 1988; Domstolen i Berlin, Tyskland, 1988; Domstolen i Frankfurt, Tyskland, 1989; Domstolen i München, Tyskland, 1989; Domstolen i Hannover, Tyskland, 1990; Domstolen i Milano, Italia, 1991; Den administrativ domstolen i Hamburg, Tyskland, 1992; Lagmannsretten i Tyskland, 1992; Domstolen i New York, 1994; Skattedomstolen i Italia, 1994; Distriktdomstolen i Zürich, Sveits, 1994; Høyesterett i Italia, 1995.
Til slutt henviser studier gjort av samfunnsforskere vanligvis til Scientology som en religion, og tar den i betraktning som en del av den voksende gruppen av nye religiøse bevegelser.
En av de første studiene av Scientology, en artikkel av Harriet Whitehead i boken Religious Movements in Contemporary America, plasserer den i den «voksende samlingen av religiøse bevegelser helt utenfor den jødisk-kristne tradisjonen». (1974:547)
På lignende måte plasserer avhandlingen skrevet av Roy Wallis «The Road to Total Freedom: a Sociological Analysis of Scientology» (1977), som analyserer den historiske utviklingen og dogmatiske og organisatoriske forvandlingen som fant sted ved overgangen fra Dianetics til Scientology, klart målet med Scientology innenfor de nye religiøse gruppene. Wallis betrakter Scientology som en religion spesielt tilpasset det religiøse markedet i moderne vestlige samfunn – som Wilson kom til å uttrykke år senere. Vektleggingen på fordelene som medlemmene vil motta fra sin religiøse praksis i denne verdenen, utnyttelsen av bestemt retorikk og en byråkratisk og rasjonelt konstruert organisasjon, avspeiler dagens vestlige verdier, siden «rasjonalisering av livet i verden har frembrakt institusjonene der frelse oppnås gjennom rasjonalisering». (1976:246)
Frank Flinn bekrefter i avhandlingen sin, «Scientology as Technological Buddhism» som er inkludert i volumet Alternatives to American Mainline Churches, at Scientology er «den mest interessante av de nye religiøse bevegelsene» (1983:89) fordi den «har mange nære likheter med buddhismen» (93).
I et kapittel i boken hans fra 1990 The Social Dimensions of Sectarianism, bekrefter Bryan Wilson at Scientology ville være en «sekulariserende religion», og viser deretter at den passer inn i en liste med over 20 ting som vanligvis er karakteristisk for religioner. Han foreslår at «Scientology sannelig må bli ansett som en religion, på grunnlag av den metafysiske læren den favner (og ikke fordi den beskriver dens organisasjon som en kirke). Det er en religion som gjenspeiler mye av det som opptar dagens samfunn». (1990:288) Han fullfører analysen sin med å spørre: «Hvis man måtte foreslå hva som ville være en moderne religion, ville kanskje ikke Scientology virke like passende i den sekulariserte verden den opererer i og henter størstedelen av sin organiserte struktur og terapeutiske interesse fra.» (1990:288)
Scientology er inkludert som en av gruppene evaluert i noen av de viktigste bøkene som studerer nye religiøse bevegelser: New Religious Movements: a Practical Introduction av Professor Ellen Barker (1992), så vel som i både Encyclopedia of American Religions og Encyclopedic Handbook of Cults in America av J. Gordon Melton (1992). Den er også diskutert, sammen med andre nye religiøse grupper, i Cult Controversies: Societal Responses to the New Religious Movements av James Beckford (1985); Cults, Converts and Charisma: the Sociology of New Religious Movements av Thomas Robbins (1991) og i L'Europe delle Nuove Religioni av Massimo Introvigne og Jean-Francois Mayer (1993).
Kort oppsummert kan vi fra et erfaringsmessig synspunkt konstatere at Scientology har blitt ansett som en religion i kulturelle sammenhenger der den har utført sine aktiviteter. Dette omfatter erklæringer fra offentlige myndigheter, medlemmer av Kirken og samfunnsvitere som foretok studier av nye religiøse bevegelser.
