Tilbedelse er en vesentlig del av hver religion, skjønt måten å tilbe på er forskjellig fra en religion til en annen. Det uløselige båndet mellom religion og tilbedelse er opplagt i den vanlige forståelsen av tilbedelse som beundrende troskap og engasjement. Slike karakteristiske holdninger og handlinger er klart antydet i religion som defineres funksjonelt som «en tilstand av grunnleggende anliggende» eller «et middel til grunnleggende forandring». Tilbedelse er rettet mot intense interesser. Tilbeende holdninger og handlinger er enda mer åpenbare i religion som defineres grunnleggende som «samordning med den transcendente årsaken for personlig og sosial eksistens». Tilbedelse er rettet mot overnaturlige krefter. Ifølge begge definisjonsmessige tilnærminger til religion begynner og slutter alle religioner i tilbedelse.
Omfanget av holdninger og handlinger som omfattes av begrepet tilbedelse, strekker seg til hele den aktive siden av religion. I sitt bredeste omfang omfatter tilbedelse alle seremonier, ritualer, høytideligheter, praksiser, begivenheter eller tjenester som oppstår i løpet av en hellig sammenheng og for et hellig formål. Sett i lys av dette kan tilbedelse by på hele spekteret fra folkefest til privat selvfordypelse, fra høytidelige festivaler til vanemessige rutiner. Men uttrykket «tilbedelse» er vanligvis forbeholdt den tilsiktede dyrkingen av vedvarende religiøse overbevisninger, verdier og synspunkter gjennom en disiplinert fremgangsmåte. Som sådan omfatter tilbedelse hele personen i fikserte mønstre av guddommelig tjeneste som definert av en bestemt religiøs tradisjon. Selvfølgelig varierer religiøse tradisjoner blant seg selv angående gjenstander, former og anledninger for å tilbe, avhengig av deres særegne forståelse av den guddommelige og menneskelige realiteten.
IV.I. Målet for tilbedelse i Scientology
I den lange historien til religioner har gjenstandene for tilbedelse omfattet alt fra overnaturlige vesener til naturlige landemerker, fra usynlige krefter til heroiske individer, fra abstrakte prinsipper til konkrete symboler. Men som historikeren Arnold Toynbee har vist, kan denne tilsynelatende forskjellen blant menneskehetens tilbedelse reduseres til tre gjenstander eller mål – natur, menneskeheten og en Absolutt virkelighet som er hverken natur eller menneskeheten, men er i dem og på samme tid utover dem.
De fleste religionshistorikere er enige i at de tidligste formene for religion var rotfestet i tilbedelsen av naturlige fenomener eller menighetssamfunn. Polyteismene i oldtidens verden var feiringer av kreftene og mulighetene til de naturlige omgivelsene eller den menneskelige verden. Disse formene for tilbedelse har helt klart ikke forsvunnet fra jordens overflate. Men de store «verdensreligionene» fokuserer på tilbedelse av en Absolutt virkelighet som overgår både natur og historie.
Denne Absolutte virkeligheten blir forstått på svært forskjellige måter blant de forskjellige religionene. Generelt sagt forstår de vestlige religionene, som jødedommen, kristendommen og islam, denne Absolutte virkeligheten i personlig form. Disse tradisjonene tilber en personlig Virkelighet som kan kjennes og tjenes på en forholdsbasert måte. Tilbedelsen til disse teistiske religionene har som endelig mål en samhørighet med dette personlige Vesenet. Som kontrast, igjen generelt sagt, forstår Østens religioner, som hinduismen, buddhismen og taoismen, denne Absolutte virkeligheten i upersonlig form. Disse tradisjonene tilber en forenende Virkelighet som kan forstås og erfares på en indre måte. Tilbedelsen til disse monistiske religionene søker til slutt en forening med dette upersonlige Vesenet.
Scientology hører klart hjemme blant de religionene hvor tilbedelse rettes mot en Absolutt virkelighet som overgår den naturlige orden og menneskelig eksistens mens den støtter og oppfyller begge. Som bemerket ovenfor, det endelige målet for det religiøse livet i Scientology er overlevelse «gjennom et Høyeste vesen» eller «som Uendelighet». Som vi skal se er auditering og trening de primære formene for tilbedelse i Scientologykirken. Disse tilbeende aktivitetene utstyrer og hjelper scientologer med å overleve og trives på alle åtte dynamikker. Disse åndelige øvelsene skaper sunne og lykkelige personer, familier og grupper. Men til sjuende og sist gjør tilbedelse det mulig for individuelle scientologer å finne seg selv som åndelige vesener i et åndelig univers som radikalt overgår den fysiske kroppen og den materielle verden.
Som sådan har Scientologys forståelse av Absolutt virkelighet mer til felles med de mystiske tradisjonene i de østlige religionene enn deres teistiske motstykker i Vesten. Selv om Scientologykirken resolutt bekrefter eksistensen til Gud, har den ingen læresetning angående Guds natur. Scientologer står fritt til å symbolisere Gud i enten personlig eller upersonlig form så lenge de bekrefter realiteten til Gud. Men for det meste tenker de på Gud mindre som et personlig Vesen som forlanger personlig hengivenhet og lydighet, enn som en åndelig kraft som inviterer til individuell utforskning og oppdagelse. Gud finnes innenfor snarere enn utenfor, gjennom individuell opplevelse snarere enn dogmatisk lære.
IV.II. Formene for tilbedelse i Scientology
Formene for tilbedelse skiller seg fra en religion til en annen, avhengig av en gitt religions bestemte forståelse av de guddommelige og menneskelige virkelighetene. Men visse brede generaliseringer kan dras mellom formene for tilbedelse i de vestlige og østlige religiøse tradisjonene. Til forskjell fra vestlige religiøse tradisjoner, hvor metodene for tilbedelse er fokusert på bønn og lovprising i retning av en personlig Gud, er metodene for tilbedelse i østlige religioner sentrert i meditasjon og identifisering med et upersonlig Absolutt. De førstnevnte religionene høytideligholder et forhold mellom individet og Det høyeste vesen, de senere etablerer forbindelsen mellom det sanne selv og maksimal Virkelighet.
Mens Scientology er en særskilt religion med sine egne særskilte former for tilbedelse, har disse formene mer til felles med de åndelige metodene til Østens religioner enn de åndelige andaktene i vestlige trosretninger. Tilbedelse i Scientologykirken er, som i dens østlige motstykker, en høyt disiplinert og grundig kultivert prosess av selv-eksaminasjon og -utvikling. Disse åndelige øvelsene til å øke individets bevissthet og evne er grovt inndelt i de to kategoriene auditering og trening, de to sidene av Scientologys Bro til total frihet.
Scientology-auditering, som har en viss likhet med kristen bekjennelse og buddhistisk meditasjon, er en form for åndelig veiledning hvilket gjør det mulig for en person å oppdage sin identitet som et åndelig vesen som har potensialet for uendelig overlevelse.
Scientology-auditering, som har en viss likhet med kristen bekjennelse og buddhistisk meditasjon, er en form for åndelig veiledning hvilket gjør det mulig for en person å oppdage sin identitet som et åndelig vesen som har potensialet for uendelig overlevelse. Etter hvert som man når høyere og høyere opp på Broen, strekker auditering seg fra svært enkle til mer granskende religiøse opplevelser. Scientologer tror at de høyeste nivåene av åndelig bevissthet og evne kun kan oppnås ved å gå gjennom graderte nivåer av auditering. De lavere nivåene av auditering fører til den åndelige tilstanden «Clear», der en person blir frigjort til å leve et sunt og produktivt liv, mens de høyere nivåene av auditering kjent som «Opererende Thetan»-nivåene bidrar til thetanens evne til direkte å påvirke livet, materie, energi, rom og tid.
Scientology-trening, som ligner studium av skriftmaterialer og religiøs instruksjon i jødedommen og kristendommen så vel som i hinduismen og buddhismen, utdyper den friheten som oppnås gjennom åndelig auditering, ved kunnskap oppnådd gjennom religiøs utdanning. Den omfattende rekkevidden av trening i Scientology er delt opp i mange kurs – alt fra lavere kursnivåer som lærer grunnleggende prinsipper til øvre kursnivåer som dekker alt det filosofiske og tekniske materialet i Dianetics og Scientology. I så henseende gir trening like mye åndelig innsikt som det auditering gjør. Faktisk består utøvelsen av troen for scientologer av like store deler auditering og trening innen prinsippene og teknologien i Scientology. En person kan ikke oppnå full åndelig bevissthet og kontroll over livet sitt uten å bevege seg oppover på begge sider av Broen til total frihet.
Mens de primære formene for tilbedelse i alle religioner er rettet mot hellige gjenstander og uttrykker åndelige opplevelser, finnes det andre ritualer som rutinemessig utføres i sammenheng med og i kraft av tilbedelse. Viktigst blant disse andre praksisene er overgangsritualene som markerer store øyeblikk av overgang og forvandling i individuelle og kollektive liv. Hver religion har sine feiringer av den troendes livssyklus og tradisjonens hellige historie, og Scientology er intet unntak. Scientologykirker holder regelmessig ritualer for navngivning, bryllup og begravelse i henhold til seremoniene i Scientology, så vel som å minnes de hellige dagene i deres tros hellige historie og vanlige liv.
IV.III. Anledningene for tilbedelse i Scientology
I historien til religioner kan tilbedelse forekomme ved enten private eller offentlig anledninger. Tilbedelse er ikke begrenset til de formelle seremoniene og kollektive feiringene av et samlet religiøst samfunn. Privat tilbedelse finnes ofte i hjemmet hvor det er avhengig av faste tider (slik som måltider eller når man står opp eller går og legger seg). Den kristnes daglige andakter, Jødens rituelle benediksjoner, muslimens daglige bønner, hinduens seremonielle messing og buddhistens sittende meditasjon er alle autentiske uttrykk for tilbedelse, selv om det blir gjennomført i privatsfæren av ens hjem eller til og med i tilbaketrukkenheten av ens sinn. Men tilbedelse er også en offentlig begivenhet, enten den utføres i fellesskap med andre eller bare i selskap med andre. Kollektiv tilbedelse er normen for offentlig tilbedelse i de teistiske religionene i Vesten. Folks ord blir presentert for Gud i formaliserte bønner og ros, og Guds ord forkynnes tilbake til folket i skrifter og uttalelse. Mønsteret for offentlig tilbedelse er litt annerledes i de monistiske religionene i Østen. Det finnes naturligvis mange kunstferdige seremonier og festivaler som høytideligholdes på en kollektiv måte. Men individuelle tilbedere samles typisk i offentlige helligdommer, hvor hver tilbeder messer og gjennomfører det fastsatte ritualets utsagn og symbolske bevegelser som et uttrykk for personlig hengivenhet. Ved begge typer av offentlig tilbedelse, er feiringen av tilbedelse avhengig av en klasse av eksperter som er mestere i metodene og betydningen av tilbedelse.
I likhet med andre religioner kan tilbedelse i Scientologykirken forekomme ved private så vel som offentlige anledninger. Auditering kan forekomme i enhver stille, uforstyrret omgivelse, slik som hjemme. Imidlertid blir det overvåket av en høyt utdannet casesupervisor under slike forhold gjennom bruk av en løpende skriftlig opptegnelse av auditeringssessionene. Størsteparten av auditering finner sted i kirkens lokaler der det er spesielt utstyrte rom for dette formålet, og hvor hjelp fra casesupervisorer og andre er lett tilgjengelig for å hjelpe med tidsplanleggingen og administrasjonen av disse religiøse tjenestene. Med det begrensede unntaket av brevkurs som kan gjøres hjemme, som er lagd for å lede en gjennom de grunnleggende bøkene i Dianetics og Scientology, gjennomføres all formell trening i kirkens lokaler under trente kurssupervisorer. Auditering på noen av de øvre nivåene, «OT»-nivåene, blir utført som «soloauditering». I dette tilfellet følger en scientolog nøyaktige instruksjoner, auditerer seg selv alene, som både auditøren og personen som mottar auditering. Imidlertid gjøres soloauditering bare under vern av en Avansert Organisasjon eller Flag serviceorganisasjonen hvor den skriftlige dokumentasjonen av auditeringssessionene rutinemessig gjennomgås av casesupervisorer for å sikre at auditeringen holder seg til relevante skrifter og at det forventede åndelige utbyttet blir oppnådd. Selv om både auditering og trening har en tendens til å være individuelle snarere enn gruppemetoder for tilbedelse i Scientology, er dette ikke mer uvanlig enn en buddhist som praktiserer meditasjon i et Buddhistsenter under ledelse av en åndelig mester, eller rabbinerstudenten som studerer Toraen i en jeshiva under en Talmud-lærd.
Uansett oppregning av anledninger for tilbedelse – om tilbedelse er privat eller offentlig, alene eller kollektiv – spiller tilbedelsessenteret en uunnværlige rolle i enhver religion. Slike tilbedelsessentre går under forskjellige navn og foreviser forskjellige arkitekturer. Kirker, synagoger, moskeer, templer, ashramer, helligdommer har sitt eget særegne utseende og kjennetegn. Men deres religiøse formål og funksjoner er ganske like. Disse «stedene for tilbedelse» gir den hellige rammen der de «guddommelige tjenestene», passende for en gitt religion, regelmessig utføres. Som enhver religion har Scientologykirker sin egen særskilte atmosfære. Men de er sentrene for både private og offentlige tjenester av tilbedelse.
IV.IV. Konklusjon
På bakgrunn av min profesjonelle trening og den akademiske forskningen som er oppsummert over, er jeg overbevist om at Scientology er et samfunn som tilber. Som det sømmer seg for en ny religion, er Scientologykirkens former for tilbedelse utpreget i overensstemmelse med dens særskilte forståelse av de guddommelige og menneskelige virkelighetene. Men, i likhet med andre religiøse tradisjoner er Scientologys tilbedelse ment å forsterke åndelig bevissthet og utvikle den åndelige evnen til individet, familien, samfunnet og i siste instans verden.
Lonnie D. Kliever
26. september 1994
