De nye bevegelsene som forsaker verden er hovedsakelig, men ikke utelukkende, varianter eller avledninger av hinduisme eller buddhisme som er religioner der dette livssynet er godt utbredt. Noen nye (men ikke alle) kristne fundamentalistiske grupper opererer også innenfor rammene av en etos der verdensforsaking er rådende. Tilhengere av disse religionene oppgir ofte nåtidens materielle, vestlige verdier. De kan anta en kollektiv og kanskje til og med kommunitaristisk livsstil, og i nye religioner av orientalsk opprinnelse, tar tilhengerne ofte i bruk konsepter som er fremmede for det vestlige folk. De kan i noen tilfeller lære seg et orientalsk språk for å tilbe på, og gi avkall på vestlige skikker og konvensjoner til fordel for andre tabuer og påbud relatert til seksualitet, sosial omgang, diett og til og med bekledning. The International Society for Krishna Consciousness (Hare Krishna-bevegelsen) er kanskje den mest iøynefallende bevegelsen av denne typen, men noen av de samme tendensene finner man i Divine Light Mission og i Den Forente Familie (Moonies), selv om den hevder å være kristen.
Visse verdens-forsakende bevegelser har, med denne oppfattelsen, en tendens til å være «totalitære». De har med andre ord en tendens til å forvente at tilhengerne deres skal overgi seg selv fullstendig til troen og gjøre den til et totalt engasjement der de innrette alle deler av livene sine i samsvar med troen de har sluttet seg til. Dette oppnås selvfølgelig lettest der bevegelsen regner med at tilhengere skal ta opp et kollektivt levemønster. I mange henseender er et slikt krav en klar parallell til det som ble stilt medlemmer av munkeordener (enten kristne eller buddhistiske). Det finnes verdens-forsakende religioner som ikke går så langt som til den fullstendige atskillelsen fra det generelle samfunnet som man gjør med en kollektiv levemåte. Disse bevegelsene har stort sett et omfattende og ofte komplekst metafysisk system der deres innvidde tilbedere kan finne intellektuelle svar på spørsmål om den endelige meningen og formålet med livet. Ikke sjelden kan mer avanserte nivåer av metafysisk lære være hemmelige og bare tilgjengelig for viderekommende. Religioner av dette slaget omfatter teosofi, antroposofi og gurdjieffisme. Det kan dog være slik at den mystiske prøvelsen ikke alltid utelukker aktiviteter for sosialt utbytte, selv om det finnes et element av sosial tilbaketrekking. Utdanningsmulighetene for funksjonshemmede barn som opprettholdes av antroposofistene, er et godt uttrykk for dette poenget.
