De ovennevnte observasjonene kan vurderes mot forskjellige definisjoner av «religion». Tre vil bli brukt her. Den første er definisjonen skissert av domstolen i California i Fellowship of Humanity. Retten skrev:
Religion omfatter ganske enkelt:
(1) en tro, som ikke nødvendigvis viser til overnaturlige krefter;
153 Cal.App.2d at 693 (1957) innrykk gitt
A. «En tro, som ikke nødvendigvis viser til overnaturlige krefter.» Retten indikerte ikke hva slags nivå av tro det henvises til, men religion har tradisjonelt hatt å gjøre med «endelige» spørsmål, slik som meningen og formålet med livet, universets natur og skjebne, hvorvidt livet fortsetter etter døden, osv. Scientology gir et forseggjort begrepsmessig rammeverk som synes å besvare noen av disse typene spørsmål. Selv om ikke alle blir uttrykkelig tatt opp, virker det som om tilhengerne bekymrer seg mindre om dem. Scientology beskjeftiger seg imidlertid veldig uttrykkelig med spørsmålet døden, og litt på samme måte som nyplatonismen og Kristen Vitenskap (ved å fornekte kroppens realitet eller betydning) og noen østlige tradisjoner (reinkarnasjon i stadig nye kropper). I likhet med enkelte andre religioner (buddhismen, konfutsianismen, taoismen) anser den ikke at det finnes to former for eller nivåer av eksistens, naturlig og overnaturlig, men bare én. Den gir ikke noe detaljert, begrepsmessig innhold for «Åttendedynamikken» eller «Det høyeste vesen», men lar det faktisk være et sted for den, til forskjell fra enkelte organisasjoner som av domstoler anses som religioner (Fellowship of Humanity, Washington Ethical Society, (249 f.2d 127), Ethical Culture and Secular Humanism (Torcaso v. Watkins, fotnote, 367 US. 488)).
B. «En kult, som omfatter en sosial sammenslutning som åpent gir uttrykk for troen.» Hva menes det her med en «kult»? Oxford English Dictionary definerer «kult» som:
1. gudsdyrkelse – 1683
2. en bestemt form for religiøs gudsdyrkelse, spesielt med henvisning til dens ytre riter og seremonier – 1679
I Scientologykirken foregis det ikke at det utføres noen gudsdyrkelse i jødisk-kristen forstand. Det finnes et kapell i hvert av Scientology-anleggene hvor noen få scientologer samles søndager for å høre et foredrag eller lytte til lydbånd om et bestemt emne. Respondentene lot ikke til å mene at denne praksisen var særlig viktig i Scientologys system, eller at konvensjonell gudsdyrkelse fant sted der.
Hele Scientology er imidlertid en «sosial sammenslutning som gir uttrykk for troen», og flere sosiale sammenkomster (inkludert andakter i kapellet) er «sosiale» aktiviteter (i motsetning til individuelle eller under fire øyne). Disse beskrives uttrykkelig som tilstelninger for «tredjedynamikken» (gruppeliv).
C. «Et system av moralutøvelse som er et direkte resultat av overholdelse av troen.» Scientology har en omfattende samling av litteratur om «etikk» – som ser ut til å være hva retten henviser til med «utøvelse» av moral. Den har til og med «etikkoffiserer» til å veilede tilhengere som kan ha avveket fra de etiske standardene som gruppen forfekter. (I motsetning til hva retten hevder, finnes det allment anerkjente religioner – animisme, noen former for hinduisme osv. – som ikke har noen etisk dimensjon, selv om de vanligvis faktisk legger frem et (ikke-etisk) atferds- eller handlingssystem for troende av en rituell eller forsonende natur.)
D. «En organisasjon innen kulten som er utformet for å overholde læresetningene i troen.» Hvis det er noe Scientology virkelig er, er det en enorm og omhyggelig utarbeidet «organisasjon … utformet for å overholde læresetningene i troen». (Hvis «kult» betyr «gudsdyrkelse», er det vanskelig å se hva «innen kulten» kan bety.) Hvert eneste Scientology-etablissement har et stort veggkart som lister opp kolonne etter kolonne av poster eller funksjoner, i noen tilfeller med både dag- og kveldsstab. (Det kan være at ikke alle stillinger er besatt på et gitt tidspunkt, men de fleste av dem ser ut til å være det mesteparten av tiden.) Den store og tett samlede organisasjonen eksisterer for å fortsette Scientologys arbeid, som i all vesentlighet består i å rekruttere og trene tilhengere i utøvelsen av Scientology. Hvorvidt denne praksisen er «religion» eller ikke, bestemmes imidlertid ikke av om den har en organisasjon til å utføre den med, men av hva selve praksisen er for noe, og ved hva slags tro den overholder eller utbrer, noe som er behandlet i punkt A over.
Definisjonen av «religion» som brukes så «enkelt» av retten i Fellowship of Humanity, er ikke helt avgjørende for våre formål siden den omfatter noen elementer (gudsdyrkelse, etikk) som ikke forekommer i alle anerkjente religioner, og den er ikke fullstendig klar eller konsekvent innad i sin bruk av uttrykk: Er «kult» i (2) det samme som «kult» i (4)? Hvordan er en «sosial sammenslutning» (2) forskjellig fra «en organisasjon innen kulten» (4)? Definisjonen spesifiserer ikke hvilken type «tro» som er religiøs, til forskjell fra filosofisk, etisk, psykologisk, politisk eller teknologisk, slik at en videre avklaring later til å være nødvendig.
